søndag 20. juni 2010

Hvem bestemmer, sånn egentlig?

Når vi skulle ut på tur fredag, fikk jeg det plutselig for meg! Det er MEG som bestemmer hvor vi skal gå!

Tok med meg Jarek og gikk oppover bakken, med stø kurs mot skogen rett oppi her. Etter en god halvtime (tar ca fem minutter sånn til vanlig) med minst fire grøftevelt, uendelig mye lokking, leking, draing i sele og halve godisposen fortært, kommer vi oss da inn i skogen. Jeg er svett allerede!

Sitt, av med båndet og så FRI.

Vi rusler innover i de Tveitske skoger, og det går da riktig så bra. Jarek traver lystig i vei, snuser litt både hist og her. Vasser i bekken, og hopper i gjørmehull. Livet er herlig!!!

Etter en stund tar han seg en liten avstikker. Ikke uvanlig det, så jeg bare fortsetter.

Akkurat da når jeg syntes at alt gikk så bra, da finner vofsen min ut at han ikke skal komme tilbake, uansett hvor mye jeg roper.

Etter ett kvarters tid med roping, og leiting, ringer telefonen min. Ei hyggelig dame jeg kjenner lurer på om jeg savner hunden min. Æææ, ja, jeg gjør jo det. Han sitter her sammen med meg i oppkjørselen din, sier hun. Skynder meg hjem, og jo da. Der sitter Jarek, og blir ellevill når jeg kommer heseblesende hjem.

Jaggu meg fikk Jarek siste ordet. I all fall om hva han synes om slike turer!!! Hvem bestemmer, sånn egentlig? Ja, jeg bare spør?!!

11 kommentarer:

  1. Det er vel Jarek det ;-)

    Ganske smart vil jeg si, lurer mor trill rundt!

    SvarSlett
  2. Se det ja, nå kan du bare GLEMME å gå tur i den skogen igjen!!

    SvarSlett
  3. Har stilt meg det samme spørsmælet mang en gang ;o)
    Jarek er iallefall en skikkelig luring. Det har sine fordeler,det og :o)

    SvarSlett
  4. Hahaha, Frost og jeg har litt samme debatten :) Må jo nesten bare omfavne personligheten ders! Selv om man kanskje føler en trang til å tørne innimellom:)

    Herlig at han tuslet hjem, da. Blir morsomt å se om han kjører samme stuntet om dere går der han vil?

    SvarSlett
  5. For en herlig historie Linda:o))))) Åh, nå ble jeg skikkelig lattermild her jeg sitter;o)) Er det ikke sånn med lappene våre da tro, at de får det gjerne som de vil, på den ene eller den andre måten?

    Ha en fin uke!

    SvarSlett
  6. Så herlig Jarek gutten er!!! En ting er sikkert han er veldig glad i hjemmet sitt;o)))
    Og så er han en ekte lappe som vet hva han vil.
    Linda du er super god til å fortelle om Jareks personlighet på veldig morsom måte.
    Noe av det jeg liker med lappene er at de viser så tydelig hva dem liker og ikke liker, en må liksom spille på lag med dem:o)))

    SvarSlett
  7. Hehe, det var en merkelig variant, hjemme før mor! Ville trodd han hadde gått dit dere så hverandre sist jeg. Men er det ikke så langt hjemmefra, visste han jo hvor du kom tilbake kanskje. Artig lell :)

    SvarSlett
  8. Jeg har visst helt gått glipp av dette innlegget, jeg...

    Jeg smiler her jeg sitter, for jammen er den godeste Jarek viljesterk!!! Jeg trodde Bienna var sta, men hun kan visst ikke måle seg med den gutten.

    Ingen tvil om hvem som bestemmer, nei! Så spørs det vel bare på hvor sta DU er, Linda??? Gir du deg, eller tar du opp kampen??

    SvarSlett
  9. Hei Linda:-)..morsomt stykke!
    Ja denne gangen bestemte nok Jarek.Så fint du har fått deg blogg da:-)
    Går dere enda til Marnardal hundeklubb av og til?

    SvarSlett
  10. Hallo Linda!!
    Hvordan står det til med dere? Det var ett fint bilde av Jarek øverst på bloggen, men jeg savner å høre litt nytt fra denne kanten. To måneder siden sist, da gitt... ;o)

    SvarSlett
  11. Hehe..morsomt, og så uendelig kjent!:))
    Man kan lure enkelte ganger, hvem som bestemmer ja!
    Sitter og leter litt i blogger, og koser meg og leser om hunder og deres eiere. Ser ut som du har en koselig blogg, som jeg gjerne vil følge med på!
    Jeg er i startgropa med min blogg, men kan veldig lite ennå. Men lærer, og koser meg!:)

    Mvh. Pia

    SvarSlett